Et av de mektigste kontrollsystemer verden har sett.
Av Åge Grønning
Piso Christ
Folkene som konstruerte kristendommen i sin tid, det vil si, gruppen med fremtredende medlemmer av Piso/Flavian aristokratiet i det første og andre århundre, var nok ikke klar over hvilke problemer dette religiøse kontrollsystemet de hadde skapt, skulle bli leverandører av de neste 1900 årene.
Da kristendommen kom mer på plass i det tredje århundre ved Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus, eller Konstantin den store som han er bedre kjent som, fikk kristendommen et dominerende religiøst nakketak på store deler av Europa, dvs det daværende romerriket.
Siden den gang har krig, frykt og undertrykkelse fulgt i kjølvannet hvor enn dette Piso konstruerte tankekontrollsystemet har funnet veien.
I 476 sa Vatkanet takk for følget til romerriket siste keiser Romulus Augustulus (selvsagt i slekt med Piso/Flavian folkene)
Fra nå av ville Vatikanet (også dominert av Piso/Flavian folkene) klare seg selv, det vil si de ville fortsette å utøve sin religiøse makt som de hadde øvd seg på siden det andre århundre, noe som hadde vært en gedigen suksess.
Vatikanet visste så inderlig godt at ingen styreform var mer effektiv enn den man fikk ved å blande sammen politikk og religion. Spesielt hvis det var et religiøst meningstyranni flust med undertrykkende dogmer og plikter.
Vatikanet hadde klart en bragd som romerrikets krigsmaskin ikke hadde klart på 700 år, nemlig å tvinge folket til lydighet kun ved hjelp av religiøse trusler, og ved å påstå at toppledelsen i det religiøse hierakiet de hadde skapt, hadde en direkte forbindelse med Gud.
Selvfølgelig var det få som ville tro på dette sludderet, eller hva forteller historien? Sludder eller ikke, millioner av mennesker lot seg tvinge til å bli kristne, ellers lå de tynt an. Trusselen om å pines i et helvete i all evighet, var for mange faktisk hakket værre enn å gå til det drastiske skrittet å bli en kristen.
På dette vis var Vatikanet et forbilde for kommende religøse bevegelser senere i historien. Oppskriften har alltid vært den samme, å iherdig påstå for søkende sjeler at de religiøse skrubleriene (skriverier) man forfekter, kommer fra Gud, noen man kan bevise ved å lese fra Arrius Piso sine skrifter som senere har fått betegnelsen; evangeliene.
Historien har vist at folket inkludert konger og geistlige, villig lot seg underkue og underkaste seg Vatikanets doktriner.
Likevel har det hele tiden vært flust av søkende sjeler som har funnet sitt åndelige hjem, nettopp blant kirkens dogmer, liturgi og ritualer.
Kirkens religiøse aspekt og praksis, viste seg å være så bra at det senere ikke ble behov for å bytte dette konseptet ut med for eksempel ærlighet og redelighet.
Fremdeles er det millioner av mennesker over hele Jorden som tror på Piso/Flavian tankegodset fra det første og andre århundre, og aksepterer disse skriveriene til Piso aristokratene som Guds ord.
En bankers var å gi folket skyldfølelse som måtte bekjennes for en prest, slik at ikke synderen gikk fortapt. Dette ble en innteksbringende praksis for kirken i århundrer, noe de kunne takke arvesynden for at det ble en slik heidundrende god butikk. Prestene kunne inkassere penger ved å gi sin statsatoriserte syndstilgivelse til kreti og pleti. De arme synderne som oppsøkte kirken, var overbeviste om at den guddommelige myndighet som prestene proklamerte, var tildelt dem av selveste Gud. Som oftest kostet en syndsanering, skjorten, og i verste fall gård og grunn.
Vatikanguden har alltid hatt et stort behov for penger, mye penger. Fremdeles er han ikke fornøyd, kan det se ut til. Det er bare å ta en kikk i pengebingen til Vatikanet, et sted hvor onkel Skrue hadde likt seg.
Hva forteller så historien oss om dette religiøse konseptet fra det første århundre?
Hva slags styre og stell har "Guds representanter" utøvd? Har det blitt lagt vekk på fremming av de ti bud?
Hva med å få til fredelig sameksistens folk imellom, nasjoner imellom? Hva med ytringsfriheten? Og hva med religionsfrihet og likhet for loven?
På CVen til kirken finner man de grusomste handlinger de siste 1700 årene. Kirken har vært en fast leverandør av forbrytelser mot menneskeheten siden starten, men siden disse forbrytelsene alltid har vært stemplet med Guds godkjennelse, har de tydeligvis fått passere.
Går man kirkens historie nærmere i sømmene, finner man ut at den har vært fullstendig blottet for sin egen lære om nestekjærlighet. Fra første dag av, har alt handlet om å opprettholde makten som det hiearkiske maktapparatet utøver, ved å holde folket nede i frykt og uvitenhet, i tillegg til urimelige krav og stadige trusler om død hvis de ikke fulgte opp.
Noe kirken var flink til, var å kunngjøre ; " At synden var kommet til byen", og i samme åndedrag formidle at det var kun kirkens menn som kunne gi syndsforlatelse.
Kontroll, makt og selvsagt penger har vært gjennomgangsmelodien. Kontrollsystemet tålte ikke snev av opposisjon. De som var så frimodige og opponerte, det vil si hadde andre meninger enn Vatikanet, ble hurtig fanget inn av vatikanspionene og ekskommunisert.
Heller ingen lokale religiøse grupper som kom sammen og forfektet et annet syn enn kirkens "hellige doktriner", kunne føle seg trygg. Hvis dette kom Vatikanet for øret, ble disse gruppene hurtig radert vekk fra Jordens overflate. Denne ryddeoppgaven ble tildelt kirkens mest nidkjære disipler, inkvisitorene. Senere ble denne stafettpinnen (med kontroll/overvåkning), overlatt til Jesuittene fra det 15. århundre av.
En viktig poengtering
Denne artikkelen handler ikke om kritikk av mennesker som lever et gudfryktig liv som kristne og har funnet en mening med tilværelsen. Det er her viktig å skille mellom sak/organisasjon og person.
Tusener av mennesker har funnet fred i Jesu navn, og opplever daglig hvordan kristusenergien fyller dem, og bringer lys inn i tilværelsen. For dem er denne opplevelsen en personlig indre tilstand som kirken/menigheten/organisasjonen ikke har noe med å gjøre.
Denne artikkelen handler om det kristne religiøs/politiske korrupte maktsystemet, som ikke har noe som helst å gjøre med en kjærlig og barmhjertig Gud. Det religiøse kontrollsystemet som identifiseres med Vatikanet/kirken, har vist helst fra starten av hvilken Gud de i virkeligheten tilber.
Vi skal nå se på en gruppe mennesker som i det 12 århundre skjønte at Vatikanet ikke var spesielt ledet av Gud. I ettertid er de bedre kjent som:
Katarene
Bevegelsen oppstod på 1000-tallet på Balkan (Bulgaria - Makedonia- Albania) og spredte seg på 1100 tallet til sør Frankrike.
Den 22. juli i 1209, ble byen Béziers i sør Frankrike et offer for korstogene og inkvisisjonen. Føreren for korstogshæren var Simon de Montfort som igjen fulgte ordre fra pavens utsending, abbed Arnaud-Amaury. Han var bemyndiget fra vatikanet til å lede den åndelige kampen mot katarismen. Den fysiske kampem var det Simon de Montfort som tok seg av. Det er anslått at ca. 20 000 mennesker ble drept dette døgnet. Ikke 200 eller 2000, men 20.000. En menneskegruppe på størrelse med en mindre norsk by.
Hvem var så disse menneskene? Jo det var mennesker som hadde et annerledes syn på Jesus og Gud, enn det kirken i Rom sto for. Var det så farlig å ha et annet syn da? Ja for Rom utgjorde katarene en farlig trussel, siden de fikk så mange tilhengere på kort tid. Vatikanet hadde ikke noe ønske om å dele på sin gudgitte makt.
Hvis ikke katarene forandret syn, så måtte kirken ty til andre midler. De andre midlene kirken tok i bruk var en djevelsk handling som med all ønskelig tydelighet forkynte for en hel verden hva slags onde krefter som styrte kirken.
Hele familier ble bundet sammen og satt fyr på. Grusomhetene fortsatte hele døgnet med mennesker som ble halshugget og hakket ihjel. Flesteparten ble brent levende.
Om abbeden Arnaud Amaury som spilte en fremskutt rolle under massakren av Béziers, forteller legenden at da byen ble
inntatt ble han spurt av Simon de Montfortt om hvordan man skulle skjelne mellom katolikker og katarer. Det han da svarte har gitt opphavet til uttrykket;
"Gud kjenner sine".
Abbeden svarte:
"Caedite eos! Novit enim Dominus qui sunt eius!"
«Drep dem alle, for Gud kjenner sine». Ordre fra Vatikanet.
Dette var den verste massakren under korstogene, en massakre som ble iverksatt av "Guds representanter på Jorden".
20 000 katarer ble drept på ett døgn, de fleste brent levende i grupper, mens de salige katolske prestene messet :
"Sit et benedictio Dei omnipotentis, Patris, Filii et Spiritus Sancti descendat super vos et maneat semper. Amen
"Og la velsignelse fra den allmektige Gud, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd komme over dere og forbli evig. Amen".
Hva forteller disse handlingene oss i dag?
At den katolske kirke ble ledet til å gjøre Guds vilje`?
At den katolske kirkes representanter fulgte Jesu Kristi eksempel?
Var de ledet av den hellige ånd, eller var det en annen ånd inne i bildet?
Svarene på disse spørsmålene finnes i en av mange lignelser (metaforer) i det nye testamentet, uttalt av Jesus Kristus.
"Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene".
Har så kristendommen vist seg å være et godt tre som bærer god frukt?
Du kan jo trekke konklusjonen selv.
Hva var det som gjorde at pave Innocentius III gikk til det drastiske skritt å torturere og drepe 20 000 mennesker? Hadde de begått fæle forbrytelser mot menneskeheten?
Nei. Heller motsatt. De var rett og slett ikke enig i kirkens syn på Jesus. Katarene la mer vekt på idealene om fattigdom og om fri forkynnelse, uavhengig av det kirkelige hierarki.
Jesus Kristus ble av katarene betraktet som en engel som hadde forkynt den sanne lære, men historien om hans lidelse og korsfestelse, ble avvist av dem som en illusjon.
Læren om sjelevandring (reinkarnasjon) spilte en viktig rolle. Når en person ble tatt opp i katarbevegelsen, ble dens sjel renset og ført tilbake til himmelen mente de. Katarene forkynte budskapet om den gode Gud, som var en annen enn den guden som omtales i Det gamle testamentet.
Katarene fikk mange tilhengere og den katolske kirke så seg nødt til å vise hvor skapet skulle stå. Det gjorde de ved å torturere og drepe 20 000 troende katarer.
Hva vitner dette om? Var det en Gud med dem som støttet denne ugjerningen? Kanskje det, men hvilken Gud er det snakk om? For å få svar på det, er det bare å se på kirkens ritualer og symboler. Hva har kirkens menn omgitt seg med?
Dagon var en fremtredende Gud blant fønikerne og kanaanittene, og ble omtalt som fiskeguden. Det fortelles at han kom fra havet og var halvt fisk og halvt menneske. Filisterne som er omtalt i Bibelen, hadde Dagon som sin hovedgud. Dagon var sønn av ørkenguden El som var en del av gruppe guder som Bibelen omtaler som Elohim. El er entall, Elohim er flertall. El blir også blant kanaanittene omtalt som Saturn, hvor det mest fremtredende symbolet var en svart kube.
Baal
I Det gamle testamentet fortelles det at Herren advarte sitt folk mot Baal tilbedelse. Baal var tydeligvis en konkurrent til israelittenes gud, Herren. Bibelen nevner spesielt to Baal guder, Baal Peor og Baal Hadad.
Herren ville ikke at folket hans skulle være splittet i tilbedelsen, men isralittene var tydeligvis ikke helt enkle å hanskes med, noe Herren erfarte ved flere anledninger. Dette førte til at han truet med det ene og det andre hvis de ikke straks sluttet å tilbe Baal, og særlig avguden Molok.
Molok var en guddom som kanaanittene og fønikerne tilba. Det ble laget mange skulpturer av denne guden som var å finne overalt, også blant Herrens folk israelittene. Den ble formet til som en sittende person med et oksehode. I fanget var det laget til et ildsted hvor folket kunne vise sin lydighet ved å ofre sine barn i ilden.
Man kan trygt si at Baal forbindes med noe svart og negativt. Foregår det tilbedelse av Baal i dag? Kan virke slik.
I 2014 ble Baal tempelet i Palmyra ødelagt av ISIS. Merkelig nok lot de to av portene til tempelet stå inntakt. Kanskje var det en ordre? Hvem vet. Den innerste porten er kalt for Baal porten, mens den ytterste porten er kjent som Arch of Triumph.
Noen har funnet ut at Arch of Triumph skal 3D kopieres og plasseres i Londan og New York. Så er spørsmålet; hvorfor det? Hvorfor skal denne mørke entiteten Baal få en slik oppmerksomhet? Hvem står bak?
Hånd i hånd med denne Baal tilbedelsen i fortiden finner vi Saturn tilbedelsen. Her er en kjapp orientering om hvordan Baal og Saturn tilbedelse utgjorde to sider av samme sak.
Saturn tilbedelsen er blant de eldste former for tilbedelse. Denne tilbedelseskulten kan spores helt tilbake til det gamle Babylon og til Sumer.
En kjennetegn på denne tilbedelsen var ofringer. Den mest kjente underguden som det ble ofret til var Molok som representerte Saturn. Molok var kjent blant semittene og var fremtredende blant ammonittere, hebreerere, kanaanittene og fønikerne.
Hebreerne (jødene) sier du kanskje? Å jada, de var kanskje de flinkeste i klassen til å tilbe Refan (Saturn) og ofre til Molok.
Amos 5: 25 – 26
Bar dere fram for meg slaktoffer og grødeoffer
de førti årene i ørkenen, Israels hus?
Og bar dere på Sakkut, kongen deres,
og Kevan, gudestjernen,
bildene som dere har laget?
Apj. 7: 42.
Bar dere fram for meg slaktoffer og gaver
de førti årene i ørkenen, Israels hus?
Nei, dere bar på Moloks telt
og guden Refans stjerne, (Saturn).
bildene som dere laget for å tilbe dem.
Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon.
Baal er et fellesuttrykk for gudene som ble tilbedt av kanaanittene og fønikerne, lenge før israelittene gjorde sitt inntog.
Baal betyr, herre, ektemann, eier. Foran gudene de tilba ble det brukt tittelen Baal. Baal Hadad, Baal Peor osv.
Disse folkeslagene ofret sine førstefødte til gudene, for å bli fruktbare og å oppnå store avlinger. De laget seg bilder eller statuer av en sittende Molok som ble preget med et oksehode. I fanget var det flammer hvor guden tok i mot deres offer, barn. Her ser vi en av dem som ofrer sitt nyfødte barn til okseguden.
Molok tar imot et offer.
.
Foruten Mithra, var romerne opptatt av den fønisiske guden MELQART, som mange mener er et annet navn på avguden Molok. Noen forskere mener at opprinnelsen til denne guden var den sumeriske guden Nergal. I denne sumeriske gudefamilien finner vi også Hadad (Ishkur) og Ninurta (Apollo), så må vi også ta med Marduk som knyttes til byen Babylon. Hebreerne var ivrige saturntilbedere i de 40 årene de vandret i ørkenen, og selvsagt siden også.
Refan eller Rephan er avledet fra det det gammel babylonske ordet Kayawanu, som betyr planeten Saturn. Det var ikke bare det at hebreerne tilba Saturn, de bar også med seg et eget telt i ørkenen som var viet tilbedelse og ofring til avguden Molok.
Som hos grekerne møter man i romersk religion gammel polyteisme i forening med en annen dominerende «himmelfar» Jupiter Dies-pater (gr. Zevs patér, latin; piter.. Jupiter.) Jupiter (Zevs) er sønn til Saturn (Kronos). Symbolet på Saturn er heksagrammet eller kuben og fargen svart. Så kan man spørre om denne gamle Saturn tilbedelsen har satt sitt preg på dagens religiøse strømninger?
Hva med jødedommen? De har sin David stjerne og tefilin, den svarte kuben rabbier bærer i pannen.
Hva med Islam? De har sin saturnkube i Mekka, kabaen som de samler seg om.
Hva med kristne? De har den utbrettede kuben i form av korset + at paven er en ivrig bærer av saturnhatten.
Sort kappe har sine symbolske røtter tilbake til saturntilbedelse.
Har disse Saturn inspirerte religiøse retningene brakt menneskeheten framover. Har de båret frukt, slik Jesus sa?
Svaret er ... Nei!
Disse religionene har tilført menneskeheten stort sett bare elendighet, forfølgelse, tortur, blodsutgytelser, smerte, kriger, hat, undertrykkelse, vold, ignoranse, listen er lang.
Tredveårskrigen som varte fra 1618 til 1648, var en religionskrig mellom protestantiske og katolske land.
Så er spørsmålet; På hvilken side i konflikten befant Gud seg?
Hvor mange millioner mennesker ble drept av pavens utsendinger under inkvisisjonen? Dette var mennesker som hadde en annen oppfatning av virkeligheten enn hva kontrollsystemet i Rom hadde. Disse uskyldige menneskene ble torturert på det mest grusomste, og drept etter bestialske (djevelske) metoder.
I pre islamisk tid var kuben (kabaen) et senter for tilbedelse av fruktbarhetsguddinnen Afrodite (Inanna).
Hajj står for pilgrimsreisen til Mekka hvor endestasjonen er å gå rundt Kabaen syv ganger i retning mot klokken. Selve høydepunktet på denne pilgrimsreisen, er å nå frem til meteorsteinen (yoni), og få kysset den.
Sett ovenfra kan denne vandringen rundt kuben minne om planeten Saturn med sine ringer.
----------
De romerske familiedynastiene Piso og Flavian, var arkitektenene bak karakteren Jesus Kristus og de fire evangeliene. Disse familiene var datidens elitedynastier. De omtalte seg selv som kongelige, adelige og aristokrater, og regnet seg selv som høyt hevet over folket. Vanlige lover gjaldt ikke for disse dynastiene som innsatte og avsatte keisere.
En av mine kilder forteller i en melding til meg på Facebook følgende angående kristogrammet, også kjent som Chi Rho:
"Symbolet representerer 'P' (på latin) for Piso, og 'X' (Chi / Kai, på gresk) for Kristus. Dette er en grunn til at jeg nevnte boken min 'Piso Christ' for deg. Symbolet ble laget for å hedre Arrius Piso som skaperen av NT Kristus. På det kongelige språket brukte de utvekslingsverdier og vekslet brev med hverandre på forskjellige språk. De brukte også fonetikk. 'Chi / Kai' representerte den gresk formen for 'og'.
De brukte dette ordet til å symbolisere navnet 'Calpurnius' / 'Kalpurnius' som 'L' ble også sett på som en 'I', og omvendt. Kai / Kal, var en forkortelse, av navnet 'Kalpourious' på gresk. De brukte forkortelser i litteraturen som en del av det kongelige språket, akkurat som de brukte dem på sine mynter.
"God has no religion."
Mahatma Gandhi
"My religion is very simple. My religion is kindness."
Dalai Lama XIV
"All religion, my friend, is simply evolved out of fraud, fear, greed, imagination, and poetry."
Edgar Allan Poe
"If you think God’s there, He is. If you don’t, He isn’t. And if that’s what God’s like, I wouldn’t worry about it."
Haruki Murakami, Kafka on the Shore
Any religion is a shadow of God. But the shadows of God are not God.
"It is not the answer that enlightens, but the question." —Decouvertes
