Lucifer

 

 

 

Hvem eller hva er LUCIFER?

 
Hva eller hvem tenker du på når du hører ordet Lucifer?
Kan det være at du forbinder Lucifer med noe storslått, guddommelig og opphøyd? En positv kraft eller energi, en svære du ønsker å omgi deg med, og som fyller deg med lys, klarhet og kjærlighet?
Dette er i såfall en subjektiv opplevelse på bakgrunn av en svermerisk og fantasifull forestilling, ikke noe galt med det, men, selve opprinnelsen til navnet Lucifer handler om noe helt annet. Det hevdes å være basert på en bibelsk fortelling om en entitet som har falt fra sin strålende posisjon i det som omtales som himmelen, og som på et tidspunkt blir kastet ut derfra og havner i avgrunnen på grunn av opprørskhet og sine ”dårlige”valg.

Likevel; selv om Bibelen omtaler et fall, og å bli kastet ut fra himmelen, og å møte sitt endelikt i avgrunnen, er det mange som velger å omfavne denne entiteten og gi den kredibilitet som noe strålende, selv etter et fall fra en opphøyd posisjon. Hva kan være grunnen til det?

 

 Opprinnelsen til uttrykket finner vi i Jesaja. 14:12.

”Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne (hêlêl), morgenrødens sønn!
Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag. Det var du som sa i ditt hjerte:
Til himmelen vil jeg stige opp høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone.
Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord. Jeg vil stige opp på haugen av skyer
og gjøre meg lik Den høyeste.
Men til dødsriket er du støtt ned lengst ned i den dypeste hulen”.


Her ser vi at det hebraiske uttrykket  (hêlêl), er oversatt med morgenstjerne. Lucifer er her fullstendig fraværende.

I dag sirkulerer det mange forståelser av hva Lucifer eller luciferkraften representerer.
Her er noen:

Frimurerne:
”Ja, Lucifer er Gud, og dessverre er også Adonai Gud. . . . Satanisme-doktrinen er vranglære, og den ekte og rene filosofiske religion er troen på Lucifer, Adonais likemann, men Lucifer, lysets gud og det godes gud, kjemper om menneskeheten mot Adonai, mørkets og ondskapens gud» (Albert Pike, 33 grads frimurer.)

Jøder :
Jøden Harold Wallace Rosenthal uttalte i et intervju fra 1976:
«De fleste jøder liker ikke å innrømme det, men vår gud er Lucifer og vi er hans utvalgte folk. Lucifer er i høyeste grad levende» (30 dager etter dette intervjuet ble han drept i en terroristaksjon i Istanbul.)

Rudolf Steiner :


I menneskets natur finnes det to sider som kan klassifiseres som to vesener, Lucifer og Ahriman, som viser oss hvordan menneskene kan fremme sin utvikling ved å balansere disse to ytterpunkter i sine liv. Lucifer og Ahriman er gaver mennesket har fått for å få til en balanse i livet.
R. Steiners anbefaling er å få en løsning på problemet med djevelen, ved å overgå tendensen mot enten luciferiske vanvidd eller ahrimaniske kjedelige rutiner. Dette kan gjøres ved å opprette en åndsfylt syntese av disse to motpolene i livet.

Kristne:
Lucifer er det samme som Djevelen og hans mørke verden. Hans evne til å overbevise de som er svake i troen, til å komme med i hans verden. Djevelen er Guds motstander, og en del av kampen i oss om det gode og onde. Den mørke siden har mange navn i Bibelen, og en av disse som nevnes er Lucifer. Erkeengelen som ble kastet ut av Guds rike.

Satanister eller tilhengere av Satans kirke:
” I følge satanisten Anton LaVeyy's sin “The Satanic Bible”, er Lucifer en av fire prinser fra Helvete. Lucifer blir omtalt som prinsen fra øst, eller luftens Herre (the lord of the air), og er også kalt for lysbæreren, den klare morgenstjerne, intellektualisme og den opplyste. I Anton LaVeyy's kosmologi er tittelen luftens Herre , basert på bibelverset i Efeserne. 2:2, som benytter frasen “herskeren i himmelrommet “ som refererer til den hedenske guden Zevs. Senere er dette uttrykket herskeren i himmelrommet (the lord of the air), smeltet sammen med bruken av Satan.
Ef 2:2. “ Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige”.

Dante Alighieri
I et av hans verker Dantes inferno, opptrer Lucifer som Satan. En tidligere høyt respektert lysets engel hos Gud som ved en anledning prøvde å tilrane seg Guds trone og makt. Som straff for dette opprøret, ble denne lysets engel, Lucifer, straffet med å bli kastet ut av himmelen og havnet i Helvete hvor han må tilbringe resten av evigheten som den ultimate synder.
 

Lucifer i en Bibelsk sammenheng startet med Eusebius Hieronymus Sophronius
 
Lucifer opptrer første gangen i gresk mytologi som Phosphoros, «lysbæreren » og den klare morgenstjerne, som henspeiler på Venus.
Ordet lysbærer er en fortolkning av uttrykket "den klare morgenstjerne" som blir omtalt i det overnevnte sitatet fra Jesaja.
I den engelske oversettelsen King James Version, er "lucifer" en tolkning av det hebraiske ordet hêlêl eller heylel som opptrer i Jesaja 14:12.

I følge Strong's Concordancee betyr ordet hêlêl eller heylel, den klare morgenstjerne.

 Ordet «lucifer» ville aldri ha funnet veien til vår bevissthet hadde det ikke vært for Eusebius Hieronymus Sophronius som levde på 300 tallet.


Eusebius Hieronymus Sophronius

I dag finnes ikke lucifer i de fleste moderne oversettelser av Bibelen, man velger helst den opprinnelige forståelsen av det hebraiske ordet hêlêl eller heylel, og oversetter dette ordet med morgenstjerne.
Da Eusebius Hieronymus Sophronius oversatte den greske oversettelsen Septuaginta til latin (Vulgata) på 300 tallet, valgte han å gjøre en vri med det hebraiske ordet hêlêl eller heylel.
I en slags kreativ fortolkning av det hebraiske og greske uttrykket, valgte han å bruke det latinske ordet "lucifer" i stedet for det mer riktige uttrykket "den klare morgenstjerne".

Wikipedia forteller:
”The Latin word lucifer, corresponding to Greek φωσφρος, (phosphorus) was used as a name for the morning star and thus appeared in the Vulgate translation of the Hebrew word (helel), meaning the brilliant, bright or shining one”.

På bakgrunn av Eusebius Hieronymus Sophronius sin tolkning, oppsto uttrykket lucifer for første gang i en bibeloversttelse. Det opprinnelige hebraiske ordet hêlêl eller heylel, betyr kun ”den klare morgenstjerne”. Venus blir ikke nevnt i denne forbindelse. Men noen sier:  ”Venus er jo kjent som den klare morgenstjerne, derfor må den klare morgenstjerne henvise til Venus?   Dette blir en fri tolkning, det er godt mulig at det forholder seg slik, men hêlêl eller heylel  forbindes ikke med planeten Venus i Jesaja 14:12.

På latin er navnet Lucifer sammensatt av to ord, lux (lys, genitiv lucis) og ferre (bære, å bringe), i betydningen å bringe lys eller bare «lysbæreren».
 
Fra skribentens ståsted fortelles det her om en entitet som har falt, en som tidligere ble omtalt som morgenstjerne og morgenrødens sønn. Med andre ord et opphøyd vesen som funklet og skinte som en klar stjerne og ble beundret. Tydeligvis ønsket denne entiteten mer oppmerksomhet. Han ville stå øverst, skinne klarest og fikk etter hvert et ønske om å gjøre seg lik den høyeste. På grunn av sine ambisiøse valg, ble denne morgenrødens sønn kastet ut av himmelen eller detronisert og degradert og havnet (falt) i avgrunnen.
Likevel gir ikke denne entiteten opp, men fortsetter å kjempe for å bli beundret og tilbedt.

 

Tre bibelvers kan kanskje klargjøre hva som menes med utrykket morgenstjerne.

1. ”Mens alle morgenstjerner jublet og alle gudesønner ropte av fryd” Job 39:7

2. ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen”. Åpenbaringen 22:16.

3. ” Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene:
Han skal styre dem med jernstav, som leirkar blir de knust. Den samme makt har jeg fått av min Far. Og jeg vil gi ham morgenstjernen.  Åpenbaringen 2: 26-28.


                                                                                     
                                             Jesus, den klare morgenstjernen

I disse tre bibelsitatene snakkes det om flere morgenstjerner, ikke bare en. Jesus blir også omtalt som den klare morgenstjerne. Vi legger merke til at "morgenstjernen" er også noe som kan taes imot.



The Companion Bible.


En teori kan være
at metaforen om den klare morgenstjerne som bibelskribenten Jesaja benytter, forteller om et fall fra en opphøyd posisjon eller den høyeste tinde, og ned til det laveste nivå (avgrunn), på grunn av et opprørsk valg som fikk konsekvenser. Dette er en metafor som kan benyttes i mange sammenhenger, også i dag om personer f.eks konger og maktpersoner som faller ned fra sin opphøyde posisjon pga av grådighet, egoisme eller et stort maktbegjær.

Et tankekors kan være
at hvis Eusebius Hieronymus Sophronius ikke hadde valgt å sette inn det latinske uttrykket lucifer i Vulgata på 300 tallet, kunne dette uttrykket i dag vært fullstendig ukjent for folk flest.
Tydeligvis så festet det seg tidlig i bevisstheten til kristne teologer og forfattere siden Hieronymus tid på 300 tallet, og fulgte med de kristne strømninger opp igjennom hele middelalderen frem til i dag. Det toppet seg kanskje med Dantes inferno på 1300 tallet.
Siden da har Lucifer befestet seg som en entitet som representerer det å forlate klarhetens lys, det positive, til fordel for den mørke destruktive siden, det negative.


Sett under ett, kan uttrykket Lucifer betraktes som en oppdiktet illusjon eller en fictionfigur.
Uttrykket ”den klare morgenstjerne” kan samtidig betraktes som en metafor. Det er en slik metafor vi finner i Åpenbaringen 22: 16
 ” Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen”.  Her er det greske uttrykket for morgenstjerne et annet enn det som tilsvarer det hebraiske,
hêlêl eller heylel ().



The Companion Bible


Hvordan noen bibeloversettelser har tolket det hebraiske ordet hêlêl.

New International Version
How you have fallen from heaven, morning star, son of the dawn! You have been cast down to the earth, you who once laid low the nations!

New Living Translation
"How you are fallen from heaven, O shining star, son of the morning! You have been thrown down to the earth, you who destroyed the nations of the world.

English Standard Version
“How you are fallen from heaven, O Day Star, son of Dawn! How you are cut down to the ground, you who laid the nations low!

New American Standard Bible
"How you have fallen from heaven, O star of the morning, son of the dawn! You have been cut down to the earth, You who have weakened the nations!

Holman Christian Standard Bible
Shining morning star, how you have fallen from the heavens! You destroyer of nations, you have been cut down to the ground.

International Standard Version
"How you have fallen from heaven, Day Star, son of the Dawn! How you have been thrown down to earth, you who laid low the nation!

Både kristen og jødisk eksegese, tolker  i tillegg Jesaja 14 :12 hêlêl eller heylel til også å kunne bety den babylonske kongen, Nebukadnesar II.

 

Konklusjon

Hadde det ikke vært for at Eusebius Hieronymus Sophronius (Jerome) i 385 e. kr. foretok en kreativ personlig vri på det hebraiske utrrykket hêlêl eller heylel, i sin oversettelse av Septuaginta til Vulgataså hadde uttrykket Lucifer i dag vært fullstendig ukjent.

Den korrekte gjengivelse av Jesaja 14.12 skal være ”den klare morgenstjerne”, ikke lysbæreren eller lucifer,  og heller ikke planeten Venus.

 

 

 

 

 

 

 

This Web Page Created with PageBreeze Free HTML Editor