Hvem skrev evangeliene?
av
Åge Grønning
 

 

 

 

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skrev evangeliene, er det en viktig faktor som må på plass, før man går videre. La meg sitere professor i religionsvitenskap Bart D. Ehrman:

“Evangeliene … ble skrevet som anonyme verker; det var først senere at de ble tilskrevet bestemte forfattere, som antagelig ikke har skrevet dem,”

Denne uttalelsen fra professor Ehrman bør ligge i bunn når forskjellige forfatterkandidater til evangeliene blir promotert. Uansett forslag, vil man aldri med sikkerhet kunne si at det var nettopp denne ene kandidaten som var den riktige. Det vil alltid forbli en spekulasjon, helt til den dag det kommer et ugjendrivelige bevis som kan fremlegges, kanskje i form av gamle skrifter?

Av mange forskjellige spekulasjoner/teorier som sirkulerer, er det spesielt en teori som skiller seg litt ut fra de andre. Denne teorien liker jeg å omtaler som:
Flavian dynastiets manhatten prosjekt
Noen som har fremmet denne teorien uten å bruke uttrykket Manhatten prosjekt er:
Joseph Atwill, forfatter av boken Caesar’s Messiah.

Jay Gallus som har skrevet boken Piso Christ. 
Abelard Reuchlin, som utgav boken The True Authorship of the New Testament (1979)

Skal man først spekulere, hvorfor ikke da kjøre på med litt turbo? ?

Jeg har i artikkelen om Josefus fortalt om keiser Vespasian. Denne keiseren var usedvanlig interessert i litteratur kunne det se ut, siden han samlet sammen det meste av viktige skrifter fra Judea under sin regjeringstid og fikk det brakt til Rom. Vespasian hørte til Flavian dynastiet.
Sine to sønner Flavius Titus og Flavius Domitian etterfulgte Vespasian som keiser.
Flavian dynastiet ble tidlig allerede i det første århundre nær knyttet til den nye retningen kristendommen. Dette var en forbindelse som varte til langt ut på 400 tallet.
Det var Flavius Valerius Aurelius Constantinus Augustus,  eller Konstantin den store som han også ble kalt, som ble kjent som den keiseren som konverterte Romerriket til kristendommen og skapte et kristent rike med Konstantinopel som ny hovedstad.
Vi kan jo også nevne en annen kjent person fra Flavius dynastiet med sin nære tilknytning til kristendommen, den kjente kirkefader Titus Flavius Klemens 150. – 215.
Den første kristne helgen kom fra Flavius dynastiet. Det var kusinen til Titus og Domitian og hun het Flavia Dometilla  født 75. – 100

           
                           
               

                   Flavia Dometilla            På sarkofagen til Flavia Dometilla finner vi to symboler,
                                                          to fisker og Chi Rho som også omtales som kristogrammet.
 

Det var slik i Flavian dynastiet at kvinner ble omtalt som ”flavia” mens menn ble omtalt som ”flavius”.
Hvordan kunne det ha seg at det var en slik tett forbindelse mellom Flavian dynastiet og den spede begynnelsen på kristendommen? Hadde Flavius folkene et viktig ord med i laget da kristendommen kom mer på plass?
Det kan se ut til det.

Flavian dynastiet hadde tette forbindelser til mange velstående og velutdannede personer.
En av familiene som må nevnes i denne forbindelse er den jødisk Alexander familien i Alexandria. Dette var datidens rikeste familie på kloden noe ala Rothchild familien i dag.
Alexander familien var i likhet med Flavian folkene opptatt av litteratur, historie, kunst og religion.
En av de mest kjente personen i Alexander familien var Philo Alexander. Han er mer kjent som Philo av Alexandria. 20 fvt – 50 evt. Han var en filosof som var sterkt påvirket av tankegodset fra gresk (i særdeleshet Platon) og stoisk filosofi.
En av de filosofiske kjennetegnene til Philo av Alexandria,  var bruken av lignelser i sine fortellinger fra toraen og ellers fra jødisk historie.

Philo av A. filosoferte også mye omkring begrepet ”logos”(gresk) ”ordet”, som en del av guddommens iboende kraft . Han kalte denne filosoferingen omkring logos - ordet, som den”arketypiske ide", eller Guds kreative prinnsipp.
Noen religionhistorikere er av den oppfatning at dette konseptet Philo fra A. hadde med å bruke logos/ordet som Guds kreative prinsipp, var med på å forme tankene om Gud og Guds sønn slik vi finner det nedskrevet i evangeliene. I første Johannes 1: 1- 2 sies det :

” I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud”.

Det er mye som tyder på at disse ordene i Johannes er lånt fra filosofen Philo. Forfatteren av eveangeliet etter Johannes har tydelig vært farget av Philo sine filosofiske betraktninger.
Andre kjente personer fra Alexander familien var nevøen til Philo, Tiberius Julius Alexander.
Han var likegyldig til den jødiske tro og sluttet seg til det romerske imperium. Han var Roms mann i Judea under Caligula, og senere ble han øverste sjef for de romerske styrkene i Egypt.
Tiberius Julius Alexander var en viktig støttespiller under Vespasian beseiring av Jerusalem som ble ledet av hans sønn general Flavius Titus.
Vespasian hadde også tett kontakt til medlemmer av Herodes dynastiet, et jødisk dynasti med røtter tilbake til edomittene. De hadde som Alexander familien i Alexandria, fjernet seg fra jødedommen og tjente Rom sine interesser.

Et viktig punkt å ta meg er at det var svært få i det første århundre som kjente til Philo av Alexandria sine filosofiske betraktniger angåendet logos/ordet som et arketypisk prinnsipp. Denne oppfatningen sirkuleret stort sett innenfor Alexander familien, Flavian dynastiet, Piso familien og Herodes dynastiet, hasmonere (makkabeere). Flavian dynastiet var også nær knyttet til den aristoratiske familien Piso som var den familien som hadde en finger med i spillet når evangeliene ble skrevet.
For å forstå hvorfor og hvordan det kunne ha seg slik, trengs litt bakgrunnskunnskap

I det første århundre fvt.  kjempet  fariseerne mot saddukeerne for  å få slutt på slaveriet og for å fremme grunnleggende menneskerettigheter for folket.
Fariseerne vant krigen omtrent ved Julius Caesars tid og tok makten i Judea.
Det var på dette tidspunktet at den meget vise fariseeren Hillel ha-Zaken, sammen med noen andre fariseere begynte  på det som senere skulle bli kjent som Talmud.
Denne Hillel ha-Zaken var blant annet kjent for uttalelsen:

 «Det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot andre. Dette er hele jødedommens essens – gå og lær.»

Et av Hillels hovedprinsipper var at Toraen (Loven/Læren)) fortjener å bli studert for sin egen skyld, ikke for å oppnå personlige fordeler.
Derfor ønsket Hillel å utdanne og lære folket til å tenke etisk. Fariseerne hadde nå fått kontroll over Judea ved å slå de hasmoniske (makkabeerne) herskerne med sitt presteskap saddukererne. Dette var på et tidspunkt i historien hvor fariseerne var veldig populære blant folket i Judea, takket være den vise Hllel.

Men  det skulle vise seg at noen fremtredende hasmonere (makkabeere) nektet å aksepterte makten fariseerne hadde fått,  og ville ta den tilbake. I sin desperasjon kontaktet  de sine bekjentskaper i Rom og ba om hjelp
Hjelpen kom ved at Rom  insatte Herodes (Herodes den store) som konge, noe som straks førte til en ny maktkamp
i Judea. Det folket var ukjent med, var  at denne Herodes var av hasmonisk slekt, og selvsagt kjempet for at hasmonernes presteskap saddukeerne, fikk den religiøse makten i Jerusalem tilbake, noe de fikk.  Som  saddukeernes overordnet, hadde nå Herodes full kontroll med Judea.
 

Likevel var det slik at da kong Herodes døde, hadde avkommet hans fortsatt et stort fariseer kompleks.
På nytt ønsket saddukerne at Rom skulle trå til og ordne opp i problemene, problemer de krediterte fariseererne.  

Reaksjonen ble at makten bak makten i Rom, den aristokratiske Piso familien av kongeslekt  kom mer på banen. Etter en avgjørelse innad i Piso familien forgiftet Gnaeus Calpurnius Piso  keiser Augustus i året 14 etv. og tok på denne måten kontrollen over regjeringen i Rom. Derved fikk de sin favoritt Tiberius på tronen som keiser som var en aktiv støttespiller til Herodes styret i Judea.

Gnaeus Calpurnius Piso var likevel ikke fornøyd med situasjonen i Judea selv om deres mann Herodes styrte landet etter beste evne. Stadig vekk var det opptøyer, spesielt fra de fanatiske selotene som gikk og ventet på den lovte Messias. Stadige messiassopprør fra selotene fikk Gnaeus Calpurnius Piso og andre romerske kongelige til å foreslå drastiske tiltak. De bestemte seg for at det beste for det jødiske folket, var å gi dem en helt ny religion. Samtidig ville de legge et solid grunnlag for å opprettholde slaveriet, som utgjorde selve maskineriet i det romerske imperiumet.
 Gnaeus Calpurnius Piso oppnevnte en komite som kunne være med på å skape en ny religion for jødene, en religion som muligens ville få dem til å bli mer vennligsinnet mot romerriket. Denne religionskomiteen møttes  første gang  i byen Tiberias hvor de drøftet  forskjellige forslag til hvordan de kunne få på banen en religiøs bevegelse som ville motvirke Talmud,  som fariseeren Hillel ha-Zaken hadde begynt å skrive på en god del år tidligere.

Intensjonen var å dempe jødenes krigerske opprørskhet og heller få dem til å bli religiøse igjen, slik de hadde vært en gang tiden, en situasjon hvor det var lettere for den romerske makten å holde kustos på folket.
Noen av dem som deltok i denne komiteen foruten
Gnaeus Calpurnius Piso, var Lucius Piso og Seneca.

Da Tiberius døde den 16. mars 37 evt. fortsatte komiteen  å jobbe med religions prosjektet. Men så stoppet det etterhvert helt opp, det skjedde enten under Caligula eller Claudius regjeringstid.

Selv om komiteen hadde sluttet å arbeide på religionsprosjektet, fortsatte likevel to av medlemmene i komiteen,  Seneca og Lucius Piso å jobbe videre slik at de etter en stund hadde et råmanus eller Q-dokumentmaterialet, som det i ettertid blir omtalt som. 
Dette materialet var en uferdig og ubearbeidet kladd av Markus evangeliet og Matteus evangeliet.
Den dekandente
Nero godkjente aldri  ideen med å gi jødene en ny religion, mest sannsynlig på bakgrunn av manglende forståelse av hensikten med en slik ny religion og at han ikke delte side med de romerske artistokratenes syn på saddukeerne. Nero var mer tilhenger av det fariseerne sto for.
At Nero satte tommelen ned, utgjorde bare en midlertidig hindring for Pisos og de andre kongelige, som hadde investert mye tid på religionsprosjektet.
De rett og slett kvittet seg med Nero som de mente var omtrent ubrukelig som keiser, og som støttet deres motstandere, fariseerne.   I kjølvannet av Neros død fulgte det et år med store omveltninger i romerriket som grenset til borgerkrig.
I år 69 kom og gikk det tre keisere, først Galba, deretter Otho og Vitellius.
Etter Vitellius død ved slutten av år 69, klarte Piso klanen å overtale senatet til å få general Vespasian på tronen som keiser.  Vespasian tilhørte Flavian familien og hadde familiære bånd til Piso familien. Med Vespasian på plass som keiser, kunne Piso familien for alvor ta fatt på arbeidet med råmaterialet til Seneca og Lucius Piso

Det var nevøen til Lucius Piso, Arrius Calpurnius Piso som tok for seg materialet skrevet av  Lucius Piso (onkelen) og Seneca (sin bestemors bror). Igjen ble det nedsatt en liten komite som skulle fullføre religionsprosjektet.

La oss prøve å se det hele fra Vespasian sin side. Vespasian kjente godt til at jødene hadde utgjort et problem for Rom helt siden år null. I hele sin militæraktive karriere hadde konflikten mellom saddukerere, fariseerne og selotenes messias opprør i Judea,  utgjort en stor utfording for de romerske styrkene i Judea. Når ett opprør var slått tilbakke, så det ut til at det oppsto to nye.
Siden han kom fra en velstående familie var han belest, og hadde fått med seg hvorfor og hva som drev de fanatiske jødiske aktivistene til stadig nye opprør. Han kjente godt til jødeprofetien om den lovte Messias som skulle utfri jødene fra undertrykkelse.
Som general hadde han erfart at diplomatiske forhandlinger med jødene ikke førte frem, selv ikke med meglere fra Herodes dynastiet eller Alexander familien, eller for den saks skyld, deres egen Josefus.

Det eneste som nyttet var militær makt. Det var på midten av 60 tallet at Vespasian første gang kom i kontakt med den kunnskapsrike jødiske aktivisten Josefus. (Se artikkelen om Josefus.)
Etterhvert så Josefus situasjonen i Judea mer fra romernes side og foretok et sidebytte.
Han ble romersk borger og fikk tilnavnet Flavius.
Etter at den jødisk-romerske krig endte i år 73, må Vespasian som da var keiser, ha fundert mye over hva som måtte til for å stagge den jødiske utageringen. Selv om krigen var over, Jerusalem ødelagt, og jødene spredt for alle vinder, visste han at det kun var et tidsspørsmål før de samlet seg igjen i forent messias fanatisme, og pånytt ville utgjøre et problem for verdensmakten Rom.
Da er nå tiden er inne til å se nærmere på hva Flavian dynastiets manhatten prosjekt er for noe.
Vi går inn i en fase med kreativ spekulasjon krydret med indiser og logiske konklusjoner.



 

Vespasian siste regjeringsår som keiser, var år 79, samme året som Vesuvs utbrudd. Han døde 23. juni dette året.
Vi kan tenke oss en situasjon på vårparten i dette sjebnesvangre året, hvor medlemmer av familien hans var tilstede, kanskje sønnene Titus og Domitian, og medlemmer av Piso familien som var i nær slekt med i Vespasian. Andre som kunne vært tilstede var sannsynligvis den sagomsuste Tiberius Julius Alexander, fra Alexanderfamilien i Alexandria, som nå bar tittelen ”praetorian prefect”, den øverste ansvarlige for sikkerheten til Keiser Vespasian.
Videre var muligens også en representant fra Herodes dynastiet blant det celebre selskapet denne dagen.
Det er også en stor sannsynlighet for at den jødiske historieskriveren Josefus, som nå lenge hadde vært kjent under navnet Flavius Josefus, var tilstede, en person som noen omtaler som Vespasians fremste propagandandist på denne tiden.
Vi antar at det var satt frem frukt, og at de tilstedeværende ble forsynt med forskjellig drikke, vin, saft og annet. Stemningen var preget vekselvis av lun humor og alvor. Etter en liten runde med vær og vind prat , snur Vespasian seg til et medlem av Herodes familien som nylig er ankommet fra Judea.
Vespasian ville høre siste nytt.
Jødesituasjonen er under kontroll sire, er svaret Vespasian mottar. Han responderer hurtig :
– Men hvor lenge vil det vare tror du?
– Umulig å si, sire! Kommer det i en noe nølende tone fra Herodes representanten.
Vespasien reiser seg og går noen skritt rundt på det marmorbelagte gulvet mens han stryker seg bekymringsfullt nedover kinnet med tommel og pekefinger. Han retter etterhvert blikket mot denne Herodes mannen og sier:
– Det kan virke som de ikke er villig til å roe seg ned før denne Messias figuren de går og venter på, dukker opp?
– Det virker slik, sire.
– Hmm, kommer det høyt fra Vespasian. Igjen beveger han seg med stødige skritt rundt på gulvet. Etter en dryg kunstpause kommer det noe uventet fra Keiseren:
– Hva om vi gir jødene deres lenge ventede Messias?
Vespasian som på dette tidspunktet var godt kjent med religionsprosjektet til Piso familien ville nå gjøre et skikkelig fremstøt for å få på plass en ny religion i Judea. Det var nødvendig slik han så det for å stagge gemyttene.
– Hva mener du far? Kommer det i en noe forskrekket tone fra sønnen Titus.
– Jeg mener det jeg sier. Vi gir rett og slett jødene deres etterlengtede Messias, så kanskje de roer seg ned.
– Men hvordan har du tenkt å få det til far, kommer det med stor undring fra den andre sønnen Domitian.
– Vel, dette er en tanke jeg har gått og grublet på i lengre tid, ettersom jeg vet at vår slektning her Arrius Piso,  har jobbet med et slikt prosjekt i mange år, ikke sant Arrius?
– Det stemmer, sire.
Arrius Piso retter blikket mot Domitian og bukker ærbødig.
Alles oppmerksomhet vendes nå mot Vespasian og blikkene til de tilstedeværende blir fylt med undring. Hva i all verden er det Keiseren vil foreslå?
– Etter mange års jobbing med dette religionsprosjektet er tiden nå inne til å gi jødene sin etterlengtede Messias, det vil si vi skaper en Messias.
Vi pynter på historien ved å fortelle om at den ventende Messias allerede har vært her, det er bare det at jødene ikke har lagt merke til ham.
En underlig stillhet oppstår i dette fasjonable rommet som er utrustet med marmorsøyler og marmorvegger, og hvor selv gulvet er av marmor.
Det er tydelig at denne nye opplysningen er fullstendig ukjent for Vespasian sin praetorian prefect, Tiberius Julius Alexander. Han står like i nærheten av Keiseren og klarer ikke å kontrollere et begynnende smil som tar form. Etter noen sekunder med litt kremting, har han igjen fått full kontroll over legemet, som det passer seg for en praetorian prefect.
– Men far, kommer det med stor undring fra sønnen Domitian.
– Hva mener du med å pynte på historien?
Etter en runde med mange nysgjerrige spørsmål tar igjen Vespasian ordet.
– Vel, folkens. Vi kan gi ordet til vår jøde ekspert Arrius Piso. Han har noen interessante tanker å komme med i denne sammenheng. Vespasian snur seg mot Arrius og ber ham å reise seg opp og tre fram på gulvet, slik at alle kan se og høre ham tydelig. Med ærbødighet og verdighet etterkommer Arrius Keiserens anmodning.
Selvsikker og med et lunt smil rundt munnen begynner Arrius å legge ut om en ide han har klekket ut, som skal vise seg å få uante konsekvenser for framtiden.

– Får å få jødene til å tro at en Messias allerede har besøkt dem, trengs et troverdig vitnesbyrd i form av et skriv som må komme i sirkulasjon i hele Judea, og også andre steder som for eksempel i Alexandria.
Jeg har i min stab seks dyktige skrivere/forfattere som er behjelpelig med å få på plass en historie om en troverdig Messias.
Men i denne historien som skal sirkulere blant jødene, er vi nødt å ta hensyn til den jødiske tro og de de gamle hebraiske skrifter med sine profetier. Vi ønsker å skape en Messias figur som er det motsatte av hva jødene går og venter på i dag.
Denne nye Messias vil fremme ikkevold og nestekjærlighet, samtidig som han forteller jødene at det er viktig å gi Keiseren hva Keiserens er, og Gud hva Guds er.
– Aha kommer det høylydt fra Herodes mannen. – En såkalt pasifist?
– Stemmer. Vi vil gi jødene en fredelig Messias. Jeg og mitt team vil også benytte oss av essernes fortelling om "Rettferdighetens lærer" og knytte denne mannens liv sammen med vår ide om en fredelig Messias.
En annen ting vi har tenkt på er å gi denne Messias figuren et nytt navn. I stedet for å bruke Messias, går vi over til å bruke det greske uttrykket for Messias, næmlig Kristus.
– Genialt, kommer det høylydt fra Flavius Titus. Arrius takker for innspillet og fortsetter.
– Vi lager en historie omkring denne Kristus og gjør ham samtidig guddommelig. Det vil si vi har allerede skrevet ferdig mye av dette materialet, det gjenstår en del. Vi har latt ham bli født rundt Tiberius regjeringsperiode og lar ham leve i 33 år. Jeg har fremdeles mange forslag og ideer til hvordan det endelige produktet skal bli. For eksempel kan vi bygge historien på tidligere tiders gudeåpenbarelser. Jeg tenker først og fremst på en dere alle har hørt mye om, Mitra. Jeg vil kombinere denne historien med fortellingen om Attis og Dionysus. Selvsagt vil også historien om den egyptiske Horus bli tatt til etterretning.
– Jaha, kommer det brått fra Flavius Titus. – Tenker du deg en historie om jomfrufødsel, en stjerne i øst, tolv displer og en korsfestelse slik som med historien om Dionysus?
– Helt korrekt , kommer det noe ydmykt fra Arrius.

– Videre vil jeg og mine samarbeidspartnere i forfattergruppen, flette inn noe av Philo sine filosofiske betraktninger som vi sikkert alle kjenner til, om Ordet /Logos, om det guddommelige prinsipp.
Vi vil også hyppig sitere fra de gamle hebraiske skriftene og gjøre bruk av parallelle historier (typologi) i vårt nye prosjekt, for å få til en såkalt oppfyllelse av de gamle profetiene som samsvarer med vår nye venn Kristus sitt levnetsløp..
– Skal han bare hete Kristus kommer det noe spøkefullt fra Flavius Titus.
– Ikke nødvendigvis, sier Arrius Piso noe alvorlig. Har du kanskje et forslag til et fornavn?
– Tja, kommer det slepent. – Hva med Josef?
– Josef Kristus. Jo det høres ut som et bra forslag. Noen andre forslag. Arrius ser seg spent runt i rommet.
– Du kan jo sette din signatur på fortellingen ved å gi Kristus fornavnet Arrius, kommer det smilende fra Domitian.
– Det kan bli for avslørende lyder det plutselig fra Vespasian.
– Husk at dette prosjektet skal være strengt hemmelig. Ingenting om det vi planlegger her i dag skal komme andre for øret, utenom dere som er tilstede og hører disse ord, og selvsagt gjelder dette også de betrodde medarbeiderne til Arrius som allerede har jobbet med dette hemmelige prosjektet i mange år.. Igjen gir Vespasian ordet til Arrius.
– Hva om vi benytter navnet Jesus som fornavn? Hva sier dere til det?
– Glimrende utbryter Flavius Titus.
– Da sier vi det slik. Noen spørsmål?
For første gang denne ettermiddagen tar Tiberius Julius Alexander til ordet.
– Når tenkte du at du og teamet ditt begynner på dette prosjektet?
– Dette prosjektet ble påbegynt for mange år siden. Jeg og mitt team er klare til å fullføre prosjektet når som helst. Det er opp til Keiseren å gi oss startsignalet.
Flavius Domitian vender seg mot faren
– Når tenker du å gå i gang med å fullføre dette prosjektet far?
– Om ikke så lenge sønn, om ikke så lenge.
Noen måndere senere dør Vespasian før religionsprosjektet som fra nå av blir kalt Messias prosjektet, var ferdig.

Flavius Titus tok straks over makten etter farens død. Allerede fra starten av ble han en populær keiser hos folket og blant de romerske soldatene.
Fra denne tid av kjølnet relasjonen noe til broren Domitian, som hadde vanskelig med å akseptere den nye situasjonen at broren var blitt keiser. Etter katastrofen med Vesuvsutbruddet prioriterte Titus bistand til innbyggerne i den rammede byen Campania.
Et annet prosjekt Titus prioriterte, var ferdigstillelsen av Colosseum som faren hadde begynt å bygge på. Opprinnelig hadde dette byggverket fått navnet ” Det det flavianske amfiteater”.
Innvielsen av Colosseum ble en stor fest som varte i over 100 dager. Etter at festen var over ønsker Titus å hylle sin far, ved å erklære ham guddommelig. Men dette var noe han måtte få med seg senatet på.
Etter en omfattende runde i senatet hvor forslaget ble vurdert, ble det flertall for at Vespasian skulle få gude-status.
Det var i denne fasen etter at Vespasian var erklært guddommelig, mange mener at starten på Messias prosjektet for alvor tok til
Titus hadde ikke glemt farens ord om gi jødene en ny type Messias de kunne forholde seg til. Skrivegruppen ble varslet, og så var det hele i gang. Å hylle faren og videreføre hans påbegynte planer var av stor viktighet for den nybakte keiseren .

Fra dette tidspunktet av fikk den sprenglærde Arrius Calpurnius Piso fra den romerske aristokatiske Piso familien, nå nærmest ordre om å fullføre Messias prosjektet.  Arrius Piso var ekspert i jødisk historie, filosofi, språk, skrivekunst, numerologi, astrologi osv.
Selv om Arrius Piso nå ledet Messias prosjektet, ble Flavius Josefus ofte benyttet som et stort aktivum/bidragsyter med sin kunnskap, erfaringer og sine mange kreative innspill.

Etter at Vespasian fikk gudestatus, titulerte Titus seg fra tid til annen som Guds sønn. Denne formuleringen gikk ikke upåaktet hen hos Arrius Calpurnius Piso, som nå la siste hånden på det som siden skulle bli kjent som evangeliet etter Matteus.

Denne helt nye gudesituasjonen med Vespasian, og nå sønnen Titus som Guds sønn, var en gavepakke for en kreativ forfatter. Dette måtte selvsagt inn i storyen om den fredelige Messias, Jesus Kristus.
Arrius Calpurnius Piso hadde glimrende muligheter til å lage profetier som ville gå i oppfyllelse, ettersom han og hans skriveteam satt med fasitsvaret på profetien, eller profetiene.
Hva med å få denne nye karakteren Jesus Kristus til å profetere om Jerusalems ødeleggelse? Yes! Sa han sikkert høyt, dvs. Να? på gresk, siden alle skriverier var på dette språket.. Der har vi det, tenkte han sikkert, denne storyen skal med i beretningen om den fredelige Messias. .
Han så det som en nødvendighet å fremstille en Messias med troverdighet, derfor var det en balansegang mellom typologi, parallelle historier, lignelser og filosofi. Hele tiden hadde han i tankene hvor viktig det var at å kreere en fortelling som fremtidige Kristustilhengere kunne bli fortrolig med.
Hva ble så sluttresultatet til Arrius Piso angående denne spådommen om Jerusalems ødeleggelse, en spådom som han lot Jesus Kristus komme med? La oss ta en kikk i to evangelier og se hvordan det ferdige produktet ble.

Evangeliet etter Matteus 24: 1-2. :
” Jesus forlot nå tempelet. Da han var på vei ut, kom disiplene til ham og pekte på tempelbygningene. Men han sa: «Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.”

Evangeliet etter Lukas 21:20-24:
” Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at byen snart blir lagt øde. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vreden skal ramme dette folket. De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende.”

At Vespasian var blitt erklært guddommelig og sønnen Titus nå var den guddommelige sønnen, måtte med i beretningen.
Når Jesus profeterer om Jerusalems ødelggelse og at den ville inntreffe innefor en generasjon dvs 40 år, valgte Arrius Piso å ta i bruk uttrykket menneskesønnen. Hvem er så virkelighetens menneskesønn som ville komme til å oppfylle profetien?
Jo ingen annen enn den som kringsatte Jerusalem, ødela tempelet og la Jerusalem øde i år 70, 40 år, eller en generasjon etter at profetien ble kunngjort.. Hvem var så det? Jo... Det var sønn av den guddommelige Vespasian, gudesønnen og menneskesønnen genral Flavius Titus.

Foruten Josefus og Piso familien, var det kun noen få som kjente til Messias prosjekt. Det var Alexander familien, Herodes klanen, og selvsagt Flavians folkene. Folkene i Messias komiteen med Arrius Piso i spissen, jobbet under streng hemmeligholdelse.
Den hemmeligholdelsen var så omfattende at den i dag kan sammenlignes med Manhattenprosjektet som framstilte den første atombomben i 1945.
Messias prosjektet kan også betraktes som en slags religiøs atombombe, som ville komme til å føre verden inn i en helt ny retning med uante store konsekvenser for menneskeheten. Kristendommen utviklet seg hurtig, og ble etter hvert et gigantisk kontrollsystem som styrte store deler av verden.

Skriveteamet hadde en enorm komptanse/knowhow på språk, filosofi og religion. Utfordringer underveis angående metaforer, lignelser, navneforslag og anvendelse av typologi, ble sikkert diskutert flittig blant komite medlemmene. En av teknikkene Arrius Piso gjorde flittig bruk av var typologi.

Typologi (fra gresk typos «form», «mønster», «preg» + logos «ord», på latin figura) er i kristen teologi og bibelsk exegese (forklaring) læren om overensstemmelser mellom Det gamle testamente og Det nye testamente. Tanken er at Gud lot hendelser i Det gamle testamente skje på et slikt vis at de var forutsigelser for hva som kom til å skje med Jesus Kristus Typologi er således en form for profeti i handling. Begrepet er i slekt med erstatningsteologi som ser Guds forhold til de kristne som enten er «erstatningen» eller «oppfyllelsen» eller «fullføringen» av det løfte som Gud ga jødene (eller israelittene).
Wikipedia.

Her kommer et godt eksempel på hvordan forfatteren av Matteus evangeliet gjorde bruk av typologi. Vi ser hvordan ordlyden i beretninger fra Det gamle testamentet, ble overført til evangeliene.


1. Josef (en av Jacobs 12 sønner) drar til Egypt.
Josef (far til Jesus) drar til Egypt.
Josef selges for 20 sølvpenger, foreslått av broren Juda.
Jesus selges for 30 sølvpenger av disippelen Judas.

2. Farao massakrerer guttebarn
Herodes massakrerer guttebarn.
.
3. Fararo får bekreftelse på at guttebarn er drept.
Herodes får bekreftelse på at alle guttebarn er drept

4. Josef returnerer til Israel
Josef far til Jesus, returnerer til Israel

5. Israelittene må passerer gjennom
vann, Dødehavet
Jesus må passere gjennom vann, (dåpen)

6. Israelittene vandrer i ørkenen i 40 år
Jesus faster i ørkenen i 40 dager.

7. Israelittene ble fristet i ørkenen da de mangler brød. Gud sa: mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.”
Djevelen frister Jesus i ørkenen med å si at han som Guds sønn kan forvandle stener til brød. Jesus sa: ”Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn”


Arrius Calpurnius Piso kjente godt til at Flavius Josefus var tilstede under ødeleggelsen av Jerusalem. Josefus hadde fortalt hva som skjedde da han ble med Titus inn i byen mens ødeleggelsen pågikk. På en høyde fikk han se tre av sine jødiske venner korsfestet. Han hadde bedt general Titus om å være barmhjertig med disse vennene hans og være så vennlig å ta dem ned fra korsene de hang på.
Det fortelles at Titus etterkom kravet, mest sannsynlig siden Josefus var blitt en venn av familien Flavius. Kun en av vennene til Josefus overlevde.
Mest sannsynlig benyttet Arrius Piso seg av denne beretningen, da han var i gang med å skrive om korsfestelsen av Jesus

En annen viktig faktor som må trekkes frem angående evangelieberetningene, er at de helt tydelig, og opp i dagen, er farget av tidligere tiders gudefortellinger/myter, noe som Arrius Calpurnius Piso og hans team flittig benyttet seg av. La oss se på noen av dem.

Bacchus/Dionysus
Denne vinguden deler følgende felles karakterer med Jesus Kristus som vi finner i Det nye testamente og kristen tradisjon.
• Dionysus ble født av en jomfru den 25. desember eller vintersolverv.
• Han er sønn av den himmelske far.
• Som det Hellige Barn ble Bacchus plassert i en vugge / krybbe / "blant dyrene."
• Dionysus var en omreisende lærer som utførte mirakler.
• Han var vinens Gud, og gjorde vann til vin.
• Dionysus reiste i en "triumf prosesjon" på et esel.
• Han var en hellig konge drept og spist i et eukaristisk ritual for fruktbarhet og rensing.
• Guden reiste til underverdenen for å redde sin elskede, som oppsto fra de døde etter tre dager, den 25. mars og steg opp til himmelen.
• Bacchus ble ansett som "Fader", "Frigjører" og "Frelser."
• Dionysus ble ansett som "Den enbårne sønn", "Kongenes Konge", "Den opphøyde Gud", "Alfa og Omega." Og mye mer.
• Han ble identifisert med en vær eller et lam. (værens tidsalder)
• Han ble hengt på et tre eller korsfestet.

Tilsvarende beskrivelse finner vi i beretningen om den gresk/frygiske guden Attis ble født av en jomfru.
Fortellingen/myten om denne Attis legges til ca 1250 fvt. Det er mange paralleller mellom Attis, Dionysus og Jesus Kristus

Attis
ble født 25. desember av jomfru Nana også kalt Cybele.
Han blir omtalt som den "gode hyrde".
Han ble ansett å være "den enbårne sønnen", Logos / Ordet og Frelseren, som ble drept for menneskets frelse.
Attis kulten hadde et offermåltid, hvor de tilstedeværende spiste brød som representerte Attis legeme.
Hans prester var "evnukker for himmelriket" (Mt 19:12).
Attis tjente både som den guddommelig sønn, og faderen.
På "Black Friday" ble han "korsfestet" på et tre, hvorfra hans hellige blod rant til Jorden og tjente som en gjenløsning for menneskene.
I de tre dagene han var død befant han seg i underverden.
Han sto opp fra de døde den tredje dag dvs den 25. mars (tilsvarer det kristne påskebudskapet, Jesu død og oppstandelse.)
.Feiringen av denne syklusen av død og fornyelse var en av de store festivaler som denne Attis kulten hadde.
Attis representerte derfor et løfte om gjenfødt liv, og mor til Attis, jomfru Nana (Cybele), kan vi si har likhetstrekk med med jomfru Maria
 

 

Mithra

Mithra
Mye av det samme kan sies om guddommen Mithra, som har sin opprinnelse fra India. Mithraismen fant etterhvert veien til Persia (Iran). Det var den persiske kong Kyros den store, som brakte mithraismen til midtøsten / Judea) ca 539 fvt.
Siden ble mithraismen antatt av romerne hvor den utgjorde en slags ”statsreligion” helt til kristendommen overtok stafettpinnen i det tredje århundre.

Det er et ordtak som sier; at det er seierherrene (makten) som skriver historien. Et godt eksempel på dette er at makten (kirken) på et senere tidspunkt fikk lurt inn beretningen om at det fantes kristne i Judea før år 70, noe som er absurd.
Ordet kristen var ikke oppfunnet på dette tidspunktet i historien.
Å joda roper Bibel apologetene. Vi har jo uttalelsen til den romerske historieskriveren Tacitus som forteller at keiser Nero satte fyr på Rom, og gav de kristne skylden, altså fantes det kristne før år 70, som igjen bekrefter at Jesus er en historisk person, hevdes det.
Dette heter å klamre seg til et halmstrå. Hvis keiserne hadde problemer med noe som helst i det første århundre før år 70, så var det jødene, ikke en nystartet obskur bevegelse. Det er som om George. Bush skulle gi Amish folket skylden for 11.september 2001.
Hvis dette er å finne hos Tacitus så er det enten falskneri som med Josefus Testimonium Flavianum, som de fleste religionforskere anser som et falskneri, eller så har Tacitus fått marsjordre om å skrive det på denne måten av en eller annen grunn.
Uttrykket kristne var ikke i sirkulasjon før langt ut på 80 tallet, basta, end of sentence.
Nero hadde aldri hørt om noen som kalte seg for kristne, så det er helt utelukket.
Årene etter 80 tallet rullet videre, og fortsatt avviste jødene historien om denne fredelig Messias utgaven.
Piso familiens etterfølgende versjoner ble stadig mer jødiske i håp om å få tilpasset storyen for å få jødene til å anta denne nye fredelig Messias.
Men historien har vist at majoriteten av jødene lot seg ikke lure av denne nye tafatte Messiasutgaven. Likevel skulle de samlede historiene til Arrius Calpurnius Piso og hans skriveteam om Jesus Kristus, bli historiens største bestselger.

 

Her er en oversikt over hvem som skrev hva i Det Nye Testamentet.  Listen er utarbeidet av forskeren  Abelard Reuchlin.

 

 

Kilder :
Professor Ronald Syme
Syme var professor i klassisk filologi i Istanbul i 1942-1945, og i antikkens historie ved Oxford i 1949-1970
Professor Dr. Andrew T. Fear
Professor of Classics and Ancient History at the University of Manchester
Joseph Atwill, forfatter av boken Caesar’s Messiah
Dr. Rod Blackhirst, Lecturer in Religious Studies at La Trobe University, Australia
Acharya S/DM Murdock
Jay Gallus.
Abelard Reuchlin

"The Dead Sea Scrolls Deception
Michael Baigent og Richard Leigh, forfattere av Hellig gral hellig blod.

 

 

 

 

 

This Web Page Created with PageBreeze Free HTML Editor